Heisann!
Jeg er tilbake på banen, sånn rent bokstavlig talt både teoretisk og praktisk :) Jeg er tilbake på håndballbanen! Det er noe av det jeg har savnet så utrolig masse når dagene mine er som mørkest, det er det jeg savner når jeg er innlagt og kan bare se det på tv... Men NÅ, nå er jeg selv tilbake på banen enn så lenge :) Og jeg nyter hvert eneste sekund! Jeg elsker det å kaste ballen videre, det å ta i mot å spesielt det å redde ballen ;) For det er nok det jeg gjør mest, redder... Eller jeg prøver hvertfall :)
Men nå så prøver jeg også å redde meg selv og ikke bare ballen, jeg prøver å bruke trening og håndball banen til å komme meg mere på beina selv :) Jeg vet jeg kommer mest sannsynlig til å ramle sammen igjen, men jeg satser på at det å være på banen å gjøre det som er en del av meg, og som alltid har vært en del av meg, hjelper meg til å holde kroppen min og tankene mine spesielt, lettere for meg å kontrollere :)
Jeg har jo også meldt meg inn på 3T i et lite håp om at det også skal få opp treningsgleden min igjen, men først må jeg bare turde å dra dit... Dra hvor det er flere ukjente personer.. Det er liksom noe helt annet på et senter enn på en bane med tilskuere... For der er jeg borte i min egen verden og klare å konsentrere meg om det jeg skal.. Og jeg er sammen med laget mitt ikke minst! Men på et senter føler jeg meg veldig liten og alene, jeg føler blikkene som brenner i nakken, og jeg ser andre som er så "veltrent" og jeg selv føler meg både tykk og lat egentlig.. Jeg vet jeg hverken er tykk eller lat, men jeg er ikke akkurat trent, og det er det som jeg ikke liker... JA man drar til senteret for å bli såkalt "fit" men jeg skulle gjerne verdt "fit" før jeg dro... haha... Snodig men sant..
Men som sakt, jeg er tilbake på banen hvor jeg høre hjemme :) Hvertfall for nå, hvor lenge aner jeg ikke, men jeg nyter det at jeg er der akkurat nå! Å til meg å være er det faktisk kjempebra :D
Alle har vi vell noe som "redder" oss ut av en hverdag som kan være vanskelig... Alle har vi vanskelige dager, noen har det bare litt vanskeligere enn andre, det er hvertfall noe vi tror.. Men kanskje er det sånn at alle faktisk har det like vanskelig noen ganger, vi bare viser det forskjellig og har forskjellige måter å takle det på ? :)
Jeg har min måte og du har din :) Er det så gæærnt da? :)
Jeg skal hvertfall bruke kvelden på å først sende jenta på håndballtrening, før jeg selv slenger sekken på ryggen med den nye ballen min i, og trippe avgårde til trening med musikk på ørene. Før jeg vender hjem med masse blåflekker vell vitende om at jeg faktisk reddet en del baller i dag også, om ikke alle så gjorde jeg det jeg kunne best, nemlig det beste jeg fikk til der og da :)
Ha en fin kveld videre :D

Må bare si det, Kari Aalvik Grimsbø er nok en av mine forbilder på banen :D Hun er bare helt fantastik i målet, og viser at det er lov å ha en dårlig dag på banen men fremdeles være god :) Jeg trenger ikke være god 24/7, jeg har lov til å ha en dårlig kamp eller dag :)